Fødselshistorien

Det begynte vel egentlig med at jeg hele dagen den 7. november ikke hadde kjent noe liv i magen, bortsett fra 2-3 veldig svake bevegelser egentlig og ingen av de tipsene man får for å framprovosere liv fungerte.
Så nåe kvelden kom så var jeg så bekymret at jeg ringte ned på føden og fikk komme til undersøkelse.
Da jeg kom dit og la meg ned til registrering var det jo litt typisk sånn det pleier å være, da kom det både spark og dult og i det hele tatt flere ganger og ganske tydelig hehe
Jeg ble nå liggende en stund, de tok ultralyd undersøkelse i tillegg og alt så bra ut, men det var et dårlig UL apparat så pga at jeg har vært nne flere ganger pga lite liv skulle jeg få komme på en ordentlig undersøkelse dagen etter.
Så da kjørte vi nå bare hjem, fikk litt "luftsmerter" da denne kvelden... Da vi kom hjem ca kl 12 på kvelden så gikk det en liten stund så fikk jeg skikkelig vondt i magen, det kom og gikk, men hadde jo hatt mye sånn gjennom svangerskapet så tenkte bare det var det samme:) men det var ganske vondt da såpass at jeg først ikke klarte å sitte når det kom og etterhvert ikke klarte å ligge heller, jeg måtte opp å stå og gå.
Vi fant vel ganske fort ut at hmm kanskje det ikke er de der vanlige smertene så vi fant ut at Steinar skulle begynne å telle for det begynte å bli så vondt at jeg måtte puste meg gjennom det. Nå har jeg ikke klokkeslettene helt klart for meg, for var opptatt av å tenke på andre ting hehe
Etter å ha telt en stund viste det seg at allerede var 2-4 min i mellom og det varte i ca et minutt så det var nok rier ja:)
Jeg ringte ned på sykehuset, fikk beskjed om å prøve å gå i dusjen for å se om det ga seg litt, men det kjentes egentlig bare ut som det ble bare vondere og kom tettere.
Mens jeg ringte sykehuset og var i dusje var steinar ute for å skrape bilen i tilfelle det var rier og vi måtte ned på sykehuset.
Så når Steinar kom inn og jeg kom ut av dusjen så fant vi vel egentlig ut at vi bare skulle kjøre ned på sykehuset, det føltes ut som en veldig lang tur, riene kom tettere og var vondere... Når vi nærmet oss sykehuset kjentes det litt ut som jeg måtte presse, men ville ikke si noe til Steinar enda annet enn at det ble bare verre og kom så og si hele tiden. Vi parkerte utenfor sykehuset og droppet og ta med noe opp, heller bare få meg opp og innsallert så kunne Steinar hente det når ting hadde roet seg litt.
Vi måtte ringe på og vente på svar og sånn siden det var nattog jeg synes ting tok så lang tid, Steinar lurte på om han skulle trille meg i rullestol, men jeg vil aldri sånt hehe
Hadde mange rier på vei opp og inn til føden, da vi kom dit sa hun at vi skulle gå på et undersøkelsesrom, jeg husker jeg tenkte "rekker vi det da", tror hun så noe på meg for hun lurte på om det kjentes ut som jeg måtte på do, jeg sa ja og da sa hun at vi skulle gå inn på ei fødestue i steden:)
Riene kom nå hele tiden så tett at jeg klarte ikke å kle av meg buksa og trusa selv en gang så det måtte Steinar gjøre.
Jeg la meg i fødesenga og da hun sjekket sa hun "oj her står hodet gitt" hehe
Hun måtte ordne noe, jeg spurte om jeg kunne presse og det kunne jeg... 3-4 press så var prinsen ute:D 2755 g og 47 cm:D verdens nydeligste<3<3<3 da var kl. 03.33 og vi parkerte utenfor sykehuset kl. 03.20 så detta gikk fort:D

Vi begynte å telle rier rundt 00- 00.30 og før det ante vi ingenting om noen fødsel hehe
Det gikk raskt og bra, menvar litt kaos:) Helt fantastisk å få prinsen på brystet da, det er det vel ingenting i livet som kan måle seg opp i mot:D
Vi hadde jo ikke kamera og sånn der for å få tatt noen bilder for alt gikk jo så fort så Steinar rakk jo ikke å gå ut å hente de tingene...